Skiltene skal opp igjen

Huset i Kirkegaten er beæret med et blått informasjonsskilt. Skiltet er ett av ti som Holmestrand bys vel hengte opp i 2002. Mens vi har malt og reparert ute, har skiltet fått hvile inne i snekkerbua. Nå skal det opp igjen. Sammen med veiskiltet Bekkegaten, som naturlig nok henger på veggen ut mot Bekkegaten. Veldig hyggelig, synes vi.

Teksten lyder som følger: "Det gamle fattighuset. Byens fattighus bygget ca 1760 for å huset byens fattige og hjemløse. Fram til 1845 var huset også sykehus for dem som ikke kunne pleies hjemme. Her startet i 1853 en koleraepidemi som krevde 46 liv. Etter omfattende restaurering ble huset i 1910 aldershjem, og byttet navn til "Gamlehjemmet". I 1932 ble huset omgjort til kommunale leiligheter."

The sign is going up again. In 2002 the house was honored with a blue information singn, hung up bye the lokal town history organisation. The sign has been down while we have painted and fixed the walls, but now it´s time for it to get back into place. This is what the sign reads:
"The old poor house. The town´s poor house was build ca 1760 for the poor and the homeless. Until 1845 the house was also a hospital for those who could not be nursed at home. In 1853 a cholera epidemy which took 46 lives startet in the house. After a big refurbishment, the house became a retirement home, and changed name to "The old folks home". In 1932, the house became counsil flats."

Flyttedatoen er satt

Innmari skummelt, men absolutt på tide: Vi har sagt opp den lekre, knirkete og trygge leiligheten vår i Nils Kjærs gate. Dermed må vi være ute i løpet av mars. Noe som betyr at vi må være inne i Kirkegaten 7 om tre måneder. Herlighet, så skummelt. Men det må bare gå bra det, og vi gleder oss veldig. Det er nesten ikke til å tro at huset skal bli et hjem, ikke bare en hobby. Denne artikkelen har fått følge av et bilde av gangen i første etasje. Som dere ser er flisene og panelen på plass. Foran oss ligger timesvis med kvistlakking og maling. Håper ingen inviterer på hyggelige middager eller kaffebesøk det blir vanskelig å si nei til :-)

The moving date is set. Scary, but absolutely on time. We are moving from the museum to the poor house before Marche is over. Three months left, and tonns to do before we´re ready. How much we love coffe and cakes, let´s hope nobody invites for social evenings. We need all the time we can get to land this house in time. Funny feeling that the house is going from hobby to home in just three months.

Julefreden senker seg

Vi har vel ikke akkurat vaska golvet, men i november bar vi ved til krampa tok oss. Og i dag fikk vi endelig opp juleneket. Fuglene skjønner vel ikke opp ned på jula, så det spiller vel ikke den helt store rollen om den nesten er over. Så lenge det er kaldt og frost ute, har fuglene godt av litt korn. Koselig ble det også.

Tidlig fjerde juledags morgen sto Marie grytidlig opp. Før det rakk å bli lyst, var kjøkkenet malt med nok et strøk. Veldig fint blir det. Og nå som matskapet har kommet på plass (bilde kommer snart), ser det voldsomt snobbete ut.

Vindusbytte

HURRA, våre nye vinduer er i ferd med å materialisere seg. Nøyaktige kopier, håndlaget i Undrumsdal. Finfine greier. Og tror dere ikke det ble varmt i huset med en gang? Dagen før det ble satt inn nytt vindu i bryggerhuset, frøys Snekker-Mortens vinterlim, der det sto i vinduskarmen. Tror det blir fint for oss som skal bo der at vi ikke får lungebetennelse hvis det skulle blåse litt ute. Vår oppgave i dagene som kommer, blir å male kittet på vinduene, så ikke fuglene spiser det opp.

Brand new windows. Our new windows have arrived. They are hand made by a joiner nearby. And gorgous! The house is a lot warmer today than yesterday.

Bad nummer to er i rute

Da er det fliser på plass i trappehuset også. Se så lekkert det blir i badet i førsteetasje mot øst. Lekre, store, mørkegrå fliser står fint til tømmerveggen ute i gangen. Jeg tror det kommer til å bli et skikkelig fint resultat. Ute i gangen blir det tapet på de veggene som ikke er av tømmer. Bad og vaskerom blir panelert og malt. Berre lekkert, blir det.

Og det males ...

Det er et langtekkelig, men idiotsikkert arbeid. Rom etter rom males. Og det går med mye maling for å få jevnet ut den gamle panelens ødelagte overflate. Kilovis med kitt har også gjort sitt. Det har tatt timesvis med pussing før vi kunne begynne å male, men nå begynner det å ta form. En grønn, en hvit og en beige stue er straks klare. Så står kjøkkenveggene for tur. De har allerede ett strøk, kitt og ferdig pussig. Taket, med fire strøk, ser helt supert ut! Marerittet - den 18 meter lange gangen står for tur. Vi jukser nok med Markus´soverom først. For ikke å miste fullstendig motet!

Flis på flis

SE, bryggerhuset har fått fliser. Blir det ikke fint? Nå begynner det virkelig å komme seg på det gamle badet. Ny panel kommer på plass en av dagene. Den gamle var spist opp av vannskader. Heldigvis var bryggerhuset malt hvitt innvendig, noe som gjør at baderommet kan holdes lyst. Den gamle damphetta skal også pusses, og åpningen opp til pipa stenges. Pipa blir nemlig ikke godkjent for fyring i denne omgang.
I dag har vi skrevet årsrapport til Norsk kulturminnefond og en rapport til banken. Regnskapet er også i havn, noe som viser at pengene jammen har flydd ut av kontoene våre i år. Men så har det skjedd mye også.

Tile on tile. Look how nice the bathroom is! It´s getting closer to a finished room now. And what a joy is is to see. Tongue and grove is coming up on the walls and will be painted in a bright white.

Her kommer doene

I dag holder rørleggeren på med dosystemene på badene våre. Ønsket vårt om vegghengte doer ser ut til å materialisere seg, på tross av at vi først fikk beskjed om at det ikke ville la seg gjøre. Det betyr mer plass på badet og mindre som samler støv. I bryggerhuset forbereder murerne flislegging. Eneste skåret i gleden, er at bilen med takstein til trappetilbygget ikke kommer fram til huset på grunn av det enorme graveprosjektet i Kirkegaten.

Se, de jobber!

Det kommunale kloakkprosjektet spiser seg inn på eiendommen vår. Dermed må entreprenørens menn flytte litt rundt på takstein som ligger lagret i hagen. Det er jammen ikke hver dag vi får gratis flyttehjelp. Eller hva vi skal kalle det. Taksteinen har vi vel egentlig avskrevet, så da blir det vel heller at vi nok en gang må bære den over gårdsplassen, over i hengeren og opp på dynga. Ikke veit jeg.

Bakgården full av stein

Vi er steintyver. Men det kommer et fredet objekt til gode. Så da synes vi det er greit. En haug med flott gatestein i granitt har bodd i uthuset vårt helt til det måtte tømmes sist uke. Når våren kommer skal den legges rundt huset, slik at bakgården blir ren, pen og lukefri. Det siste er et krav fra Geir, selvfølgelig.
En del av steinen tilhører eiendommen, mens andre deler av haugen har vi plukket i nedlagte steinbrudd. Og som med gode soppsteder, kan vi dessverre ikke røpe hvor. Men at det ikke er ekte tjuving må vi vel kanskje innrømme.

Det regner inn

Det er triste tider. Det regner inn gjennom taket. Heldigvis har vi klart å lynreparere et ørlite hull som var der, men det lover ikke godt. Taksteinen holder ikke tett. Enda så mye jobb det var å sortere det som var brukendes av den gamle og hente gammel takstein på låven til Helge og Anne. Kanskje må vi krype til korset og investere i ny tegl. Vi får ta en ny runde med fylkeskommunen når vi er ferdig inne. Håper de vil godkjenne et taksteinbytte. Foreløpig ser det tett ut, men vi får følge med gjennom vinteren. Bildet ble tatt da vi hentet ned taksteinen med taksteinheis.

Dørkabalen må legges

Vi har lenge vært i beita for innedører. Men litt etter litt vi klart å bygge opp en liten samling speildører. Noen døråpninger har ikke dører i det hele tatt. Andre har dører laget i herlig respatex. Andre igjen har karmer som er hugget i pinneved. Litt av et puslespill, med andre ord. Tommestokken er god å ha. Dessuten må dørene skrapes, kittes og males før de er ferdig til innsetting. Hvis ikke vi velger å ta en snarvei, da. Fransk landstil, shabby chic - eller bare uferdig. Vi får se hva det blir til. En jobb er det uansett, og den må gjøres.
Den lille døra foran på bildet er en skikkelig raritet. Døra har vi fått av Rafens på bryggekanten. Den er bitte liten og veldig smal. På den ene siden er speilen formet som en gotisk bue, på den andre siden er det en klassisk rektangulær speile. Merkelig. Et lite skilt med tallet 19 er festet på den ene siden. Hvor kommen den fra, mon tro? Forslag mottas med takk.
Om døra kommer til å få en funksjon i huset er ennå uvisst. Men en hederlig plass på veggen skal den uansett få. Det er jo rene kunstverket!

Splitter ny kloakk

Hurra, vi bruker penger på å grave ny kloakk. Det er MORO det! Samtidig har vi tømt uthuset slik at vi kan få støpt gulv der inne. Vår nye pelletsfyr i uthuset skal stå støtt.
Tor rørlegger måtte banke seg gjennom voldsomme grunnmurer for å få trukket nye rør. At grunnmuren på det lille uthuset skulle være dypere enn én meter hadde vel ingen av oss trodd. Og til slutt måtte den også slås hull på. Det ble rett og slett for dypt å grave seg under. Nå håper vi bare kommunens kloakkprosjekt ikke graver oss inne. Det hadde vært kjipe greier, det.

Pipemurene neste

Huset i Kirkegata har fire store piper. Etter at feiermesteren har vært innom, ser det ut til at det først og fremst blir aktuelt å fyre i en av disse. Heldigvis ligger denne pipa sånn til at det kan bli ildsteder både på kjøkkenet og i stua i to av leilighetene. Likevel må må murene på alle pipene få en skikkelig håndsrekning. Bildene viser den sørgelige tilstanden på to av 16 pipemurer. Nå er vi ferdig å fjerne all den løse pussen, så nå kan mureren sette igang med jobben sin. Vi gleder oss. Det kommer til å bli innmari fint.

Noen har pusset opp før oss

I 1909 var byens fattighus i en heller sjaber forfatning. I følge lokalhistoriker Gunnar Graarud var vinduene utette og veggene fulle av vegglus. Husets atmosfære blir rett og slett beskrevet som "illeluktende". Året etter blir det satt igang en større reperasjon og oppussing. Spesielt er det værelsene mot syd som får nytte av arbeidsinnsatsen. "Virkelig tiltalende og appetittelige", skal de ha blitt. Samtidig forandres navnet på bygningen fra "Fattighuset" til "Gamlehjemmet", som ble skrevet over inngangsdøren med gylne bokstaver. Tidligere bestyrer av Fattighuset, politibetjent Kristian Olaussen, ble nå ansatt som bestyrer av gamlehjemmet. For det fikk han "fritt hus, to rum og kjøkken, lys og brendsel samt kroner 20 per år."
Jobben som ble gjort i 1910 og de påfølgende årene var et stykke skikkelig arbeid. Det ser vi nå som vi jobber oss gjennom huset. Samvittighetsfullt har bestyrer og håndverkerne fått mye ut av pengene. Listverk er rikt profilert i ekte sveitserstil, noe som riktignok har skjult den spesielle rappingen som er i andreetasje.
Vedlikeholdet som er gjennomført de neste hundre årene kan vi vel dessverre ikke snakke like varmt om. Om ikke det var vegglus da vi overtok, var det mye annet rart å finne.


Way back in 1909 things were in pretty bad shape in the poor house. The following year it was decided to give the house a face lift. Lice in the walls and draughty windows were fixed, and the south facing rooms became really nice. At the same time the name was changed from "The poor house" to "Old folks home". The new name was written with golden letters over the door.

Husordensreglene bør følges!

En plakat på veggen i gangen forkynner husordensreglene som skulle sørge for et godt liv i Kirkegaten 7. Her kommer et lite utdrag:

• Tøy bør ikke henge ute på søndager og helligdager.
• Trapperom og fellesrom plikter leieboerne å holde rent og ryddig.
• All søppel pakkes godt inn og legges i anviste beholdere og stativer. Store esker og lignende bringes direkte til søppelbil av leieboeren selv.
• Det må ikke brukes annet papir enn klosettpapir til klosettene. Stoppekranen for klosettet reguleres ned slik at sus i rørene unngås.
  

Det er uvisst hvordan badet kunne ende opp som på bildet dersom leieboerne fulgte kommunens regelverk. Kanskje noen var litt lemfeldig med statuttene?

Den kjipe hverdagen

Vel kommer vi begge fra hver vår steinhoggerfamilie, men det begynner å bli noen generasjoner siden. Markus med slegga og Kjell-Einar og Marie som bærer stein er en del av den kjipe hverdagen når et gammelt hus skal restaureres. Drømmen om et Bonytt-lekkert hjem virker ganske så fjern når steinstøvet står rundt ørene våre. Likevel: For hver stein som bæres ut, blir det en mindre inne på badet. I morgen tidlig kommer rørleggeren igjen. Heldigvis.


We are both from families of stone masons, but that is some generations ago. Markus with the sledge hammer and Kjell-Einar and Marie carrying gravel, dirt and stones is a part of the boring side of renovating the house. The idyllic "House and Gardens"-home we dream of seams quite far away when the stone dust flies around our heads in the bathroom to be. Tomorrow the plumber is back. Horray!

Årets kupp!

Det er "dejlig" å være norsk i Danmark, det skal være sikkert og visst. Etter å ha trålt rundt i antikvitets- og brukthandlere et par uker, kom vi over en kasse full av de lekreste dørhåndtak. Akkurat slike som vi trenger til dørene våre. Sju komplette par, alle ulike, er hentet hjem til Norge. I tillegg fikk vi med et par messingslåer til skapene i gangen. Og fra å koste 500 kroner paret, ble prisen på hele herligheten 1000 danske kroner etter å jabbet lenge med eieren av butikken. En dansk onkel som i årevis hadde jobbet på Holmsbu ble lenken til hans barndomsminner i Oslofjorden, noe som igjen resulterte i den mer enn hyggelige prisen. Litt flaks skal man ha! Da mangler vi bare dørene, haha.


What luck! Our trip to Denmark resulted in lovely door handles and other brass features for our old doors. The nice antique man gave us a very good price when he found out we were from Holmestrand. As a child he had his summers in Holmsbu, on the other side of the Oslofjord, with his uncle. His childhood memories was our luck. Lovely stuff. All we need now are some more doors, haha.

Luksusbadet

Det kan være regelrett nedslående å ta en titt inn på badet i første etasje. Makan til ruskete rom skal en leite lenge etter. Men nå som rørene er på plass i bakken, er det ikke lenge før det skal støpes gulv, legges fliser og paneleres på veggene igjen. Et luksusbad (eller ihvertfall et enkelt, rent og pent et) er ikke langt unna. Vi holder dere oppdatert når det skjer noe mer i spaavdelingen :-)

Luxury bathroom. It´s down right depressive to peak your head through the bathroom door on the ground floor. Gravel and dirt dominates our spa dream. How rude! But the piping is done, so the bathroom is coming on.

Kjære dynga ...

Dynga på Nordre Foss har blitt som en nær venn av familien. Vi har ikke lenger tall på hvor mange tilhengerlass med søppel vi samvittighetsfullt har sortert og kjørt opp til Gullhaug. Stadig rydder vi inne og ute, og med jevne mellomrom samler det seg på forunderlig vis søppel foran huset.
På dynga er det en egen stemning. Alle som er der ser ut til å elske det! Her prater vi skit og skuler på hverandres lass. Nesten hver gang finner vi noe fint å ta med oss hjem igjen. En barnegyngestol, en voksengyngestol, en amerikakoffert og finfine kasser til verktøy har funnet veien hjem til oss. En merkelig måte å rydde på, men ganske så deilig.

På rørleggerens ordre

Vi som eier huset er ikke noe mer enn vanlig fotfolk. De som virkelig bestemmer her er byggmester, rørlegger og elektriker. Selvsagt er det vi som bestemmer hvordan ting skal bli til slutt, men når vi har fortalt håndverkerne våre ønsker, er det bare å rette seg etter deres ordre.
Her om dagen fikk vi følgende beskjed på en bit gulvpapp fra rørlegger Tor:
"Ta ut steinhaug og jordhaug. Trill inn pukk. Legges --->"
Pila pekte mot det ene hjørnet i baderommet. Så da var det bare å komme igang, da. Ti trillebårlass med pukk ble trillet inn, etter at vi hadde fjernet jord og stein til den store gullmedaljen.

On the plumber´s order. Even though it is our house, it is the builders that really decides what is to be done when. We just follow their orders. This message was given to us on a piece of cardboard from the plumber the other day: "Remove the pile of stone and the pile of dirt. Wheelbarrow in the gravel. Put it --->".

En hemmelig dør!

For en overraskelse! En liten, hittil ukjent døråpning åpenbarte seg for oss sist uke. Bak den ødelagte panelen i bryggerhuset dukket var det tydelig at det en gang har vært mulig å gå fra bryggerhuset til naborommet gjennom en 165 cm høy døråpning. Døra er ikke tegnet inn på noen av tegningene, men kikker vi på tømmeret, ser vi at det ikke er malt der dørlistene har vært. Tømmeret rundt har flere lag maling, så alt tyder på at dette er en gammel forbindelse. Foreløpig forblir døra igjenblendet, men en dag kan det hende vi søker om å få åpne passasjen. Nå er den ihvertfall avbildet, slik at vi vet hva som er bak den nye panelen som skal opp på veggen.
Skulle det bli aktuelt må vi få laget en dør som er liten nok.


A secret door!
Behind the broken tongue and groove a small opening appeared last week. It´s no taller than 165 cm, so the door that was once in there must have been a tiny one. The opening is not on any of our drawings, so it must be really old as well.

Fattighuset i "Kulturarven"

I en artikkel om Norsk Kulturminnefond, er Kirkegaten 7 ett av flere kulturminner som trekkes fram når fondet ønsker flere søknader. Artikkelen står på trykk i bladet "Kulturarven", et fagblad som gis ut av organisasjonen Norsk Kulturarv. Fattighuset har fått støtte fra fondet, som ligger under Miljøverndepartementet. Fra 2002 fram til våren 2008 er det delt ut 94 millioner kroner fordelt på 533 prosjekter.

Kilde: Kulturarven www.kulturarv.no

The Poorhouse in "Heritage"
Our house is included in an article on cultural heritage in the magasin "Heritage", wich is published by the organisation Norwegian Heritage. Cool!

Båten vant i mai

Med våren kommer båtpuss for oss heldiggriser som kan smykke oss med både hvite seil og båtplass. Jammen tok ikke årets forberedelser helt luven av husprosjektet vårt! Bare båten kan settes på vannet fredag, blir det tid til mer maling og kitting på hjemmefronten også. Noen kvelder med rydding og bortkjøring har det dog blitt tid til, og nå er vi i gang igjen. I dag har Marie kakket og skrapt alle pipemurene i 1. etasje, slik at de kan repareres av mureren den dagen han har tid. Dessuten venter vi spent på flisleggerne som skulle komme så snart mai er omme (og det er hun jo nå ...)

Vinduene, den ultimate hodepine

Vinduene i Kirkegaten 7 har vært vår store hodepine fra den dagen vi tok over huset. Ut mot gaten i 1. etasje er alle vinduene spikret igjen. Her er det ikke spart på spiker eller skruer, så det har ikke vært lett å åpne dem. De vi har fått åpnet har knapt vært til å lukke igjen. Ruter er knust, karmene har sunket, kittet mangler og treverket har råtnet. Skikkelig nedtur, med andre ord. På et møte med fylkeskommunen sist uke ble det gitt grønt lys til å lage kopier av flere av vinduene, noe som vil bety mindre arbeid på oss. (Men en stor belastning for lommeboka, selvsagt ...) Vi sender bilder og mål til et par snekkere for å få en oversikt over prisen. Et første overslag ligger på en kvart million for å få laget 12 nye trefagsvinduer og satt dem inn. Skrekk og gru!

Vi er ikke alene med store prosjekter

Vi er beleiret av store gravemaskiner på alle kanter. Hele gata utenfor inngangsdøra er gravd opp. Det er kommunens store sanneringsprosjekt i Fattighusbekken som maltrakterer Kirkegaten om dagen. Små og store rør stikker ut og inn over alt. En lekker duft av kloakk ligger som en eim over oss arme sjeler. Trøsten er at alt skal bli bra bare jobben er gjort. Vårt ønske om brostein i gata er dessverre ikke en del av den økonomiske rammen på 22 millioner kroner.

More work. We are surrounded by huge diggers these days. The city is fixing the sewer system, something that is eating up our street. A wiff of sewer howers over us. How super is that?

Dørene åpnes

Flere av dørene inne i huset har vært låst og kledd igjen med plater. Nå er de åpne, så nær som ei dør. En gammel nøkkel som ble funnet i huset for en stund siden har vist seg å passe i flere, men den siste døra er ei nøtt. Nå har vi lånt et knippe gamle nøkler hos herr Olaussen over gata, og prøver å finne den rette.
Flere åpne dører gjorde huset utrolig mye lysere. Skikkelig moro var det å se hvor åpent det ble.

Open doors. Several doors have been closed, locked and hidden behind sheets of mdf. An old key that was found in the house has opened some of them, but the door on the picture has proven to be more difficult. Mr. Olaussen, our neighbour, are lending us a pile of old keys. Cross your fingers that we find one that fits.

Kakefest!

Hurra! I dag kryr det av håndverkere i huset. To rørleggere og tre snekkere er observert. Det betyr at ting plutselig går raskt framover. Jammen på tide. Dermed er det dags for å feire med kake (hjemmelaget marsipankake). Mandag hadde vi dessuten et møte med fylkeskommunen, som var svært så fornøyd med framgangen i huset. Hyggelig med alle gode tilbakemeldinger, synes vi.

Party! Builders everywhere means that the project is moving fast forewards. Horray! We saw two plumbers and three joiners today, worth celebrating with cake.

Mer råte, gitt

Sist uke ble det oppdaget råte i ganggulvet og i dragerne under. Mot vest har det spredt seg til veggene på begge sider, det har vi visst en stund. Heldigvis ser det ikke ut til at det har skjedd innerst i gangen. Snekker Morten tar mål for å sette opp nye bjelker, slik at gulvet kan komme tilbake på plass. I mens får rørleggeren lagt alle rørene som skal bort til kjøkken og bad mot Kirkegaten. De opprinnelige rørene var både frostskadd og igjengrodd, så nå blir det godt vanntrykk. Samtidig blir gråvann og kloakk separert og lagt om, slik alle husstandene i Bekkegata og Kleiva er pålagt av Holmestrand kommune. Dette gjøres i forbindelse med saneringen av Fattighusbekken. Arbeidene er allerede i gang på brygga, og åpningen av bekken beveger seg stadig nærmere oss.

More rot - would you believe it? This week our joiner Morten discovered more rot underneith the floor in the hallway. On the picture his measuring the timber to replace it. At the same time, the plumber can put down his piping for the bathroom and kitchen in the western corner.

På´n igjen

Kjøkkenet er egentlig allerede malt med to strøk. Det nedslående resultatet ser du på bildet. Malingen kommer ned av veggen helt av seg selv. Og grunnen er utålmodighet. Kjøkkenet ble pusset, sparklet og malt mens det var god lunk i huset. Da høsten kom, hadde vi ennå ikke fått strøm og kunne dermed ikke holde temperaturen oppe. Elektrikeren er i full gang nå, men i mens har vi satt inn en hel armé av vifteovner. Hele vinteren har de blåst god og varm luft rundt i huset. Nå har vi forseglet noen av rommene i første etasje for å sikre at panelen på veggene er helt fuktfri før vi går på der nede. Men lørdag begynner vi på kjøkkenet igjen. Med krum hals. Kryss fingrene! Denne gangen skal det lykkes, og jammen tror jeg ikke vi skal flytte inn før kulda kommer tilbake.

Små skjulte skatter

En liten barnesko stakk snuten sin opp av søla en dag vi ryddet for å klargjøre tomta for påbygget. Lærsålen er sliten og stoffet den er laget av var full av leire. Men gjennom all møkka skimtes små stikninger i rødt. Det har nok vært en flott sko den dagen et lite barn for aller første gang fikk prøve den på foten sin. Når det kan ha vært, aner vi ikke noe om.

Arbeidene i Fattighuset har ikke avdekket de helt store skattene. For det meste går det i tomflasker og flaskekorker. Men med jevne mellomrom dukker det opp små gjenstander som kan fortelle oss noe om hverdagen til de som har bodd i huset. En regnskapsbok fra 1870-årene, en lærpung med fire mynter fra samme tidsrom, ei sleiv, to brilleglass, en lekebil i plast og en masse potteskår får være med i samlingen når vi en dag skal montere alt i en tittekasse med glass.

Hidden treasures. This little shoe was found in the garden one day when we cleared the ground before building the extention. The amount of valuable treasures is not very big, but small signs of the life that has been led in the house is everywhere. Mostly from empty bottles and bottle tops, but also some coins from the 19th century, a notebook from 1870, a pair of specs and a toy car in plastic. It will all be desplayed when the house is ready.

Vi leker med uthuset

Vi har det som må være verdens styggeste uthus. Et skikkelig flott et brant ned på 50-tallet og en slags dobbel garasje uten garasjedører ble oppført i tømmermannspanel. Nå søker vi om å gjøre noe med uthuset, slik at det kan bli et hyggelig tilskudd til eiendommen. Vi ønsker å sette inn vinduer, ei ny dør, skifte kledning og male det i samme rødfarge som huset. I tillegg ønsker vi oss en verktøybod ut mot hagen. På den måten kan vi skape en følelse av tun, og kanskje skjerme en kaffeplass mot alle som går forbi i gata. Vi har lekt oss i Photoshop for å se hvordan det kan bli. I mens tegner vi videre på de seriøse tegningene som må til kommunen for godkjenning. Hva tror dere om dette? Den eneste bekymringen nå er om det blir plass til et lite hus til hønene vi ønsker oss ...

Playtime in the garden: Our shed in the garden is really bad looking. We are now applying to put in some windows and to add a mini shed for the wheel barrow. What fun we had making the new shed in Photoshop :-)

Fliser igjen

I trappetilbygget (som selvsagt ikke er fredet) får vi velge hvilke farger og materialer vi ønsker inne. Ute har vi videreført uttrykket fra resten av huset. Det første vi har valgt ut som skal inn er disse lekre flisene. To gråfarger skal legges i gang, vaskerom og bad i to etasjer. Veggfargene får vi justere etter dette. Moro.

Tiles again. These grey tiles will be laid in the extention as soon as it is time. Nice colour, right?

Juhu, det blir bad!

Rominndelingen i påbygget er klart, og i dag banket snekkeren i vei på skillevegger mellom gang, bad og vaskerom. Riktig så fint, blir det. Flisene som skal være i trappetilbygget er valgt ut, og store steinheller i koksgrått og lysegrått blir lagt så snart det er dags for det. Mest av alt er vi spente på hvordan trappa mellom første og andre etasje blir. Blir den bratt og rar som i museet der vi bor nå, eller kommer den til å fungere fint? Vi krysser fingrene for det siste.

Devideing walls are coming up in the extention. In a short time tiles will cover the floors. The stairs between the two floors are the critical point. Will the space be big enough for it?

Å bygge på et fredet hus

I Kirkegaten 7 har det alltid bodd mye folk. Da de forrige beboerne flyttet ut i 2004, var det åtte leiligheter der. Hele gjengen delte et bad i første etasje. Akkurat det har vi ikke noe ønske om å videreføre. Skal vi leie ut til noen andre, må vi vel helst kunne tilby separate bad. Dermed måtte vi tenke flere enn ett bad da vi begynte restaureringsarbeidene. Et forslag om å rive trappetilbygget på østveggen og bygge opp et nytt kom opp. Etter lang tids planlegging, flere møter og flere tegningsutkast fikk vi godkjent et nytt tilbygg med en grunnflate på 22 kvadratmeter. Både fylkeskommunen, jernbaneverket og Holmestrand kommune behandlet søknaden og ga grønt lys. Nå er herligheten reist, og arbeidene er godt i gang også inne.

Vinduene er spesiallaget for å snakke godt med vinduene som var på husveggen innenfor. De bortimot kvadratiske vinduene finnes bare på denne veggen, de tre andre veggene på huset har helt andre typer vinduer. I trappehuset blir det plass til to bad, to minivaskerom og en trapp opp til leiligheten vår i andre etasje. Bygget har jafset i seg en god del av hagemulighetene, men det får vi heller overleve. Nymalt (mangler bare litt hvitt rundt et par vinduer) framstår veggen mot jernbanen som det rene vidunder.

The brand new extention has really changed the rough look of the house. We just love it! Two bathrooms, two tiny broom cupboards and the stairs up to the first floor. It took us ages to agree with the heritage authorities on how the extention should be, but the result is stunning.

På flisejakt

I de første meterne av gangen i første etasje, er det rester av et flott flislagt gulv. Dessverre var mange av flisene knust, men vi har tatt vare på de som var hele. Gulvet måtte opp fordi det var råte i veggene på begge sider av gangen, men nå er vi på jakt etter gamle fliser eller nye kopier. Flisene er strågule og har en litt merkelig størrelse; 16x16 cm og 1,8 cm tykke.

Fabrikken flisene er laget på heter Utzschneider & Ed. Jaunez og lå i Saargemund i Luxemburg. Produsenten skal være en velkjent leverandør, men la dessverre inn årene for flere tiår siden.

Vi tar med oss en flis i bilen når vi reiser til England og Skottland seinere i år. Håpet er å finne noe som likner der og få det skipet over til Kirkegaten 7.

Vintage tiles. A floor of lovely old yellow tiles was welcoming people to the house through the years. Unfortunately many of the squares have been bashed og broken, but we have saved the ones that was possible to save. The producer, Utzschneider & Ed. Jaunez in Luxembourg closed decades ago, but we are still trying to find something that looks like our original tiles. The size is a bit peculiar: 16 x 16 cm, 1,8 cm thick.

Verdens flotteste dører

Innerst på loftet, i en mørk krok, fant vi de originale ytterdørene til huset. Råtne og ødelagte så de akkurat passe medtatte ut, men vi ante storhet. I dag står det en grusom og oppjult moderne dør ut mot Kirkegaten, men den dagen vi er ferdig med oppussingen kommer de gamle dørene tilbake. Jan Gunnar Flannum har hatt dørene på sitt verksted en god stund nå, og de to pardørene har rett og slett blitt fantastiske. En smed og en blikkenslager har også bidratt med arbeider. Den vakre blåfargen var på de gamle dørene. Fargeprøven er målt og spesialblandet hos den lokale malingsforetningen vår.

Samtidig lages det enda et par dører. En snekker i Undrumsdal lager en nøyaktig kopi av ytterdørene. Disse skal stå i trappetilbygget ut mot Bekkegaten. Antageligvis er også de opprinnelig laget av en lokal snekker. Et dørpar med liknende utføring står i et lite hus i Tunnelveien.

Our lovely doors are away on recreation over at our joiners place. The original door was battered and rotten, but hours and hours of love and hard work have done it. We found the the lovely blue colour on the doors.

Inspeksjon hos byggmesteren

Lillemor (snart 4 måneder) inspiserer arbeidene byggmester Jan Gunnar Flannum gjør i verkstedet sitt. Hun virket godt fornøyd med snekkerens innsats og tok seg en velfortjent lur etter at inspektørjobben var gjennomført.

Hva ville de sagt, mon tro?

Ekteparet Hanna Elise og Kristian Olaussen bodde i Fattighuset i årene før og etter 1900. Her fikk de fire barn, Nore Otilie, Ingrid, Martha og Einar. Også barnas farmor, Olava Karine Kristiansen bodde i huset, som da hadde adressen Løkke Gade 11. Kristian var politibetjent og oppsynsmann i fattighuset. Jobben som bestyrer hadde faren hans hatt før ham. Ti såkalte fattiglemmer bodde i huset under folketellingen i 1900: Hans Kristiansen, Lars Mathisen, Marie Flek, Ole Hillestad, Magrethe Mosaasen, Kristiane Larsen, Johan Mortensen, Marie Pop, Andreas Solgaard og Hanna Marie Martiniusen.
Hanna og Kristian bodde med sine fire barn i bestyrerleiligheten. I dag blir det som var deres dagligrom vårt kjøkken.

Hanna og Kristian er mine oldeforeldre. Jeg lurer på hva de ville sagt om de store arbeidene som skjer i huset nå. Mest forskrekket ville de nok vært om de hadde sett hvordan huset hadde blitt behandlet av de som har bodd der i mellomtiden. Kristian Olaussen ledet oppussingen av huset som skjedde mellom århundreskiftet og 1915. I følge "Holmestrandiania" malte han selv "Gamlehjemmet" med forgylte bokstaver over utgangsdøra da huset byttet funksjon fra fattighus til gamlehjem i 1910.

Would they be pleased?
What would Hanna Elise and Kristian Olaussen have said if they had seen all the work that is going on in the house right now? The two was my great grand parents, and lived in the house around 1900. They had four children while they lived there, and Kristian was hired to look after the ten poor people who also lived in The Poor House. He also led the refurbishment that took place between 1900 and 1915. In 1910 he painted "Old people´s home" over the door in golden letters.

Endelig kvitt råten?

Kampen mot råten var den aller første som kom igang etter at vi kjøpte huset. Kirkegaten og Bekkegaten har blitt stadig høyere med årene. Lag på lag med grus, gatestein og asfalt har gjort at regnvann i årevis har funnet lykken i bunnstokkene i Kirkegaten 7. Dermed måtte byggmester Flannum jekke opp huset for å få byttet tømmer både på vestveggen og på nordveggen.

Dessverre oppdaget vi for sent at det også var råte i bunnstokker på sørveggen. Disse så helt fine ut utenifra, men så ut som på bildet da vi åpnet et av gulvene inne. Dermed måtte vi opp med nok et gulv for å få byttet nok tømmer her. Råten hadde rukket å spre seg ut i gulvene, men heldigvis har panelveggene inne gått klar av skader. Før jul oppdaget vi også råte i en bærevegg inne. Dette er fikset nå, så foreløpig frykter vi bare ett svakt punkt; Det tidligere kjøkkenet i 2. etasje (se bildet i forrige artikkel). Her ser vi at det er vannskader i gulvet, og frykter at det også er skader i tømmerveggen bak. Det blir spennende å se den dagen det er på tide å fjerne de ti gulvbordene som er skadd.

Når det gjelder råte i vinduene er det et helt eget prosjekt. Men der har vi i hvertfall oversikt.

Rid of the rot?
Since we bought the house searching for rot has been job number one. And He Who Seeks Shall Find. Bad timber on three walls has been replaced, and even inside he house we found rot in a load bearing wall. This was in connection with the bathroom, where concrete had been smeared over the wood. Not good. When all this is done, we are still anxious what to find underneath the floorboards in the old kitchen (picture from last article). Ten floorboards have water damage and need to be replaced.
About our windows - now that´s another story and a totally different project.

Kjøkkendrømmen

Arbeidene i huset går raskt framover nå. Både snekkere, rørleggere og elektrikere er på plass. Tre kjøkken får plass i løpet av et år. Vi kan begynne å tenke seriøst på interiøret. Spennende! Tanken om å få et kjøkken bygget på stedet er forkastet. Vi orker ikke mer panel, så det blir et lekkert, hitec Ikea-kjøkken. 21 kvadratmeter lykke, super mat og gode venner. Tenk så mange det blir plass til der.
Også i første etasje ser det ut til å bli kjøkken fra Ikea, noe mer tradisjonelt der.

Etter at huset igjen har blitt varmet opp innvendig, kan malearbeidene inne begynne. Det første forsøket gjorde at malingen på kjøkkenet sprakk opp og ramlet ned. Vi prøver igjen, denne gangen med linoljemaling.
Uansett blir det nok bedre enn kjøkkenet slik det var da vi tok over huset.

Our kitchen dream is not so far away anymore. The builders are here. Plumbing and electrisity are soon to be ready. The original plan to build a kitchen on sight has been wrecked. There are actually something as too much tongue and groove :-) A hitec kitchen from ikea will be put in as soon as the walls are ready. Last time we tried to paint the walls, all the paint came down again. This time, it will be paint made from linseed oil. No matter how the result will be, it´s bound to be better than when we bought the house (se photo).

Treårsfeiring for husprosjektet

Tre år har gått siden bystyret i Holmestrand enstemmig valgte å selge "Fattighuset", Kirkegaten 7 til oss. Prisen ble satt til 1 krone, men siden har pengene formerlig rent ut av lommebøkene våre. Mye er gjort, men mye står også igjen.

I dag (midt i påskesnøstormen) fikk husets østvegg og det nye påbygget et strøk av fargen "mørk engelsk rød". Den siste resten av gul panel forsvant bak husets originalfarge. Dermed tror vi at vi er tilbake til tiden rundt 1828, da tømmerhuset fikk sin 2. etasje og mest sansynlig ble kledd for aller første gang. Kjempelekkert blir det. Til glede for alle som suser forbi på Vestfoldbanen.

Linoljemalingen vi bruker blandes ut etter følgende oppskrift:
Grunnstrøk: 10 % kokt linolje + 10 % terpentin
Mellomstrøk: 5 % kokt linolje
Toppstrøk: 10 % kokt linolje

Three years have passed since we bought the house. On the last day of the easter, in full snow, we painted the last outdoor wall red. The colour is called "dark english red", and is the first colour the house had after the second floor was added in 1828. So then is bye bye yellow and hello red. We love it!